mandag 14. november 2011

vår vesle skatt

Vi har hatt ein stor nyhet vi ville fortelle, vi venta barn 2. mai. 
4. oktober var vi på ultralyd, der fekk vi sjå ein aktiv liten baby som vi gleda oss til å møte! 
Det var i svangerskapsveke 10. 

Den vaks og vaks, og onsdag 9. november kjente pappa for første gong at babyen bevega seg der inne. Morgonen etter gjekk fostervatnet og vi hasta av stad til sjukehuset, fryktelig redd for å miste det som så vidt hadde begynt. Vi fekk høyre den herlege lyden av hjarteslaga til babyen, og sjå på ultralyden at han framleis sprella rundt. Men legen fortalde at han levde farleg.

Fredag 11. november kl 1038 vart vår lille skatt født heime. 
15 veker og 5 dagar, utan sjanse til å overleve utanfor mamma.

86 gram, 15 cm. Ein liten, perfekt kropp, med 10 fingre og 10 tær. Munn, ører, negler. alt.
Fullt og heilt menneske, og vårt barn.

Vi opplevde det samme denne gongen som når Anna vart født: Ikkje visste vi at vi hadde eit så vakkert barn i magen, no veit vi det, og vi er takknemlege. Sjølv om vi fekk behalde det så alt for kort.

Jordmor laga eit fint kort, med babyens føtter som stempel.



Aldri fikk ditt øye speile
jordens skjønnhet, livets prakt,
aldri fikk ditt øre høre
gode ord vi skulle sagt


Hyrde, såmann eller jeger
lillesøster, liten bror?
Hvem vet om de muligheter
som du aldri fikk på jord?


Fantes det i moderkjødet
kjærlighet og håp og tro?
Finnes det et hus av drømmer
hvor en ufødt sjel kan bo?


La det være dyp av glede,
store hav av kjærlighet!
Dette er den bønn vi bærer,
inn i Guds barmhjertighet.

Eyvind Skeie

6 kommentarar:

  1. Det var veldig, veldig trist å lese. Sender dokke alle tre ein liten klem. Og så sender eg i same slengen ei lita bøn til Gud om at han må ta godt vare på dokke.

    Klem

    SvarSlett
  2. Dette var veldig trist å høre. Tusen takk for at dere deler.
    Denne lille vennen som ble født midt mellom bursdagene til foreldrene sine, har en plass i Guds hjerte.
    Varme hilsener til dere tre fra oss på Skåla.

    SvarSlett
  3. Så utruleg trist å høyre. Fell ei lita tåre her eg sit. Føler med dykk og ber til vår kjære far om å styrkje dykk og bevare dykk i den tunge tida.

    SvarSlett
  4. Trist. Veldig trist. Men synes det er sterkt at dere deler det, dere gjør det på en veldig fin måte. Den bønna var nydelig og sterk. Tenker mye på dere og ber for dere i denne tida! Mange klemmer fra Siri

    SvarSlett
  5. Julie og ChristopherNov 20, 2011 01:10 PM

    Sterkt å lese. Vi ber for dere om kveldene. Selv har vi i denne tiden hvilt i forbønn, og håper dere kan kjenne på det samme.

    Julie og Christopher

    SvarSlett
  6. Tusen takk for at de skreiv dette.. Det var så nydelig. Det er veldig vondt å miste et barn ein har begynt å sjå for seg og glede seg over. Men å oppleve kor sterk kjærleiken er til den vesle skapningen er vakkert. God god klem fra oss.. :-) Åsta og Sigmund

    SvarSlett